Appellene under torgsamlingene
Nesten hver eneste lørdag har Behold og bevar arrangert samlinger på torget i Drøbak for å markere motstanden mot flytting av biblioteket og salg av Torget 6. Disse torgsamlingene har blitt ukas høydepunkt i Drøbak, med sang og musikk, nyskrevne viser, historiske anekdoter og innsiktsfulle, velformulerte appeller. På denne sida samler vi noe av det som er blitt sagt.
Lørdag 6. april holdt Trudy Mørk Wollbraaten appellen. Her er hva hun sa:
Hei alle sammen.
Vi i Behold og Bevar sitter ikke akkurat stille i stolene. Vi jobber med flere strategier, mot høyresidens politikere, altså posisjonen, mot og med sentrale folk i Drøbak som ikke er med i vår forening men ønsker å samarbeide, vi jobber mot administrasjonen, direkte i forhold til biblioteket, opp mot fylket og statsforvalter. Vi har ikke fått noen virkelig gode gjennomslag ennå, men vi har løfte om svar fra statsforvalter som utløses når posisjonen faktisk gjør vedtak om å gjennomføre. Samtidig jobber vi med å få i gang pengeinnsamling til heis i biblioteket, og dette arbeidet er i ferd med å realiseres i disse dager. Det blir en såkalt SPLEIS-innsamling, hvor dere kan bidra så MYE dere vil!!!
Med slike innsamlede midler, og det at kommunen i tillegg kan søke og sannsynligvis kan få midler fra RA til tåkeanlegg, håper vi kan få posisjonen til å tenke seg om, og se mer positivt på fremtidig drift av biblioteket i sentrum. For nå er det jo en gang for alle – eller – to ganger for alle - oppklart at biblioteket er en sunn og frisk bygning, som IKKE trenger millioner til rehabilitering.
De fleste av oss som er sammen her, elsker Drøbak. Sentrum med de gamle bygningene, badeparken, havna, de store trærne, den nydelige stemningen her året rundt. Men det ser ut til at de som har makta nå, ikke forstår dette, og ikke har sansen for byen. De vet i hvert fall ikke byens beste, når de ønsker å fjerne en sentral aktør som trekker masse folk til sentrum og gir viktig synergieffekt til resten av forretningene her. Å flytte biblioteket vil i verste fall føre til ytterligere forverring av butikkdød-spøkelset, som bl.a. Frogn næringsråd mer enn har antydet i sin kommunikasjon til kommunen, og i Monica Schou Eriksens eminente tale i vårt møte i kinoen i februar.
Akkurat denne type næringspolitikk tror jeg det er tverrpolitisk enighet om blant folk! Det ligner heller ikke Høyre å motarbeide næringsdrivende i kommunen! I tillegg sa de i sitt program før siste valg at de faktisk ønsket å satse på Biblioteket! Det er forvirrende – det hele.
Vi – som er folket – og ikke folkevalgte – håper politikerne gjør sitt beste for å imøtekomme våre ønsker og behov, og ikke lager symbolpolitisk virvar ut av disse sakene. DET kommer i hvert fall til å koste kommunen dyrt.
Der borte lå biblioteket – i Lasaronparken - når jeg var liten og ung. Siden 1932 faktisk. Ved siden av det vi kalte Småskolen i Storgata 1. Frøken Løberg var bibliotekar, i biblioteket som lå i første etasje, med dr. Goldenheim og søster Lovisa regjerte 2 etasje.. Jeg elsket biblioteket. Og frøken Løberg fulgte meg med øynene og passet på at jeg ikke kikket i bøker som ikke var for barneøyne, men bøkene og omgivelsene gjorde meg trygg. Når jeg ble 12 år, og jeg gikk på Storskolen i Torget 6, fikk vi låne voksenbøker, vi som hadde Løbergs tillit. Hennes nikk, som tegn på at hun var fornøyd med våre valg av litteratur, var mer høythengende enn stjernene vi fikk i boka på frelsesarmeen, hvor vi gikk hver søndag, litt lenger ned i storgata.
Da vi begynte på Seiersten ungdomsskolen i 1970, hadde vi skolebibliotek en time i uka. Biblioteket lå i 2 etasje, under vaktmester Jensens leilighet, og var et nydelig, lyst og gjennomtenkt bibliotek, med moderne 60-tallsmøbler, store, blanke vinduer, rene flater, masse bøker – og fru Aamodt. Fru Aamodt var ikke fullt så streng som frøken Løberg, og godt var det – så fikk vi et litt mer avslappet forhold til litteraturen!
Skolen og kommunen hadde den gang råd til både å ha bibliotek i sentrum, og et flott skolebibliotek, med fru Aamodt og en assistent for å hjelpe oss skoleungdom til rette i litteraturens verden. Det ER jo litt rart, at Frogn på den tiden, når kommunekassa var ikke stappfull av skattekroner, hadde man råd til velfylte og standsmessige bibliotek. Det speilet kanskje at vi som land, akkurat hadde gjennomlevet en krig, og at stat og kommune ville gi oss livsmotet og verdigheten tilbake, gjennom for eksempel gratis, og gode fungerende kulturtilbud, som biblioteket.
Nå er igjen verden rundt oss i krise, og vi er stadig mer, og akutt klar over, hvor heldige vi er som bor i et foreløpige fredelig hjørne av verden. Men den dagen kan komme at freden og friheten ikke er så selvsagt. Hvor man ikke lenger har tilgang på bøker og informasjon og alt annet vi nå tar for gitt.
Så det er viktig å kjempe for det vi har kjært! Kulturen er en svært viktig del av et fritt demokrati, og dette gjelder kanskje spesielt det usensurerte ord, som vi finner i våre bibliotek.
Dessuten – er det noen som tror at politikerne tenker at man skal innrede et nytt, vakkert og funksjonelt bibliotek i gymsalen sånn som kommunens økonomi er nå? Nei.
Frp flagger jo at flytting til Seiersten er den økonomisk mest fornuftige løsningen. Altså den billigste. Da blir det ikke noe annet enn bare AKKURAT det som er lovpålagt, bokhyller, tre pulter til de ansatte, en wc, et møterom, niks mer.
Etter Hent-fadesen, har kommunens økonomi blitt så ille at vi kanskje må selge mange av kommunens fantastiske eiendommer. Men - vi KAN altså ikke selge et bygg fra 1740, som kommunen har eid i snart 200 år, som har vært barneskole i alle år, og bl.a. handelsskole etter det, og nå – bibliotek i snart 50 år! Det har vært bibliotek her på Torget i snart 100 år.
Så – det viktigste virkemiddelet for å snu økonomien er eiendomsskatt. Til vi er over kneika. Kommunedirektøren hadde et balansert og fornuftig forslag til budsjett, som ble stemt ned av høyresiden. Vi håper at Høyre og Pp er tøffe nok til å se sin besøkelsestid og stemme mot Frp i saken om Biblioteket – og Frogns - fremtid når den tid kommer.
Gullstol. Anna Nesje sang i sin sang om drømmen om fremtiden at vi skulle bære Odden på gullstol hvis han snur. Nå har Tone Scheen og jeg, mekka en gullstol, og Tone har til og med laget en rød silkepute, så den er klar til deg, Odden! Vi bare venter på at du og dere snur!
Takk for meg.